Du vet hvem du er, og det gjør snart hele satans Skandinavia også, så ikke forvent å gå trygt lenger.

Ok – for det første – du er faen ikke for god til å sende meg én jævla melding om at du ikke kan møte opp og hvorfor. Og du kan i det ALLER MINSTE ta kontakt dagen etter for å forklare ting. Det skylder du meg! At du lot meg sitte der mutters alene i ei rønne av en kafé, omringet av SVIN, mens du selv laffet rundt og forpestet og besudlet gatene i min fødeby med ditt usle vesen – uten at det var mulig å få tak i deg, når vi hadde en avtale – FY FAEN! Jeg forstår ikke at du klarer å oppføre deg sånn – det er helt fullstendig utilgivelig.
Eller, i seg selv er det ikke det, jeg kan tilgi at sånt skjer EN GANG IBLANT. Men for satan. Har ikke nettopp du vært slik mot meg i alle år jeg har kjent deg??? Hvordan! I helvete! Får du det til!

En kveld igler du deg på meg, den neste er du ikke å få tak i, den neste sender du meldinger, den neste møtes vi igjen, og du er så kald og fientlig at jeg blir redd for deg, den neste sender du meldinger, den neste er du ikke å få tak i, og slik blir det i noen måneder, og du svarer ikke på noen av meldingene mine, tar ikke telefonen når jeg ringer, og så plutselig sender du meg dine igle-meldinger igjen, så vil du møte meg, og så møter du faen ikke opp. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre – jeg har egentlig ikke engang noe ønske om å være venn med deg – men jeg orker heller ikke gå og være sur på noen som åpenbart aldri har hatt et snev av respekt for meg overhodet.

Hvordan i helvete greier DU å være så arrogant. Jeg er tusen ganger bedre enn deg og du veit det sjøl! Jeg er ikke riktig rasende på grensen til blodtørstig lenger, men selv nå har jeg virkelige vansker med å forstå hvordan du klarer å tro du er noe bedre enn meg. Jeg strever med å komme på en eneste positiv egenskap du har som ikke jeg har i MYE større grad!
For ikke å nevne at du så hverdagslig kontakter meg midt på natten en gang etter å ha ignorert meg i et halvt år eller mer. Hvordan våger du. Jeg er faen ikke noe leketøy. Og du er faen ikke noen ålreit fyr. Og det skal folk få vite.

Du vet ingenting om meg, ingen ting. Du later som om du bryr deg, men det er bare når du trenger noe å runke til at du tar kontakt. Ellers er jeg luft for deg. Du aner ikke hvor dårlig gjort det er! Og vissheten om at du uansett ikke er noe å spare på på noen måte hjelper ikke så jævlig mye!!!!
Og! bare så du vet det! – håper jeg du dør sakte i en absurd ulykke ute på Vestlandet, involvert en latterlig mengde hyssing, tre arbeidsløse svensker, og en binders! Så hvis du leser dette – ikke våg å kontakte meg med mindre det er for å be ynkelig om tilgivelse. Ikke at du kommer til å få det – hadde bare vært greit å se om du var i stand til slikt.